Besøksforbud

Besøksforbud

 

Politiet kan utstede et besøksforbud/kontaktforbud, som forbyr gjerningspersonen å ta direkte eller indirekte kontakt med deg, jf straffeprosessloven § 222a. Dette kan ilegges hvis det er grunn til å tro at gjerningspersonen vil begå en straffbar handling, forfølge eller – “på annet vis krenke” fornærmede/deg.

Det er ikke et krav om å anmelde forholdet for å få besøksforbud, men politiet vil regelmessig ønske en forklaring på hva som er bakgrunnen for begjæringen. Vi anbefaler deg å ta kontakt med advokat for å få råd om du vil ha besøksforbud, men er usikker på om du vil anmelde forholdet.

Besøksforbud vil hindre gjerningspersonen i å oppsøke deg, ta kontakt per telefon, mail eller via tredjeperson. Besøksforbudet kan i enkelte tilfeller også rette seg mot eget hjem, slik at gjerningspersonen er den som må flytte ut av boligen.

Besøksforbud fastsettes for en bestemt tidsperiode, ofte tre måneder som også vil kunne forlenges. Dersom gjerningspersonen ikke aksepterer forbudet, eller politiet avslår å ilegge et besøksforbud kan spørsmålet bringes inn retten. Du vil da ha rett til å la deg bistå av en advokat.

Brudd på besøksforbudet kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år (straffeloven § 168), og gir rett til bistandsadvokat.

Voldsalarm/trygghetsalarm

Politiet kan etter søknad også gi deg en voldsalarm/trygghetsalarm, eller ilegge gjerningspersonen en omvendt voldsalarm. Voldsalarmen kan man ta med seg, og utløse i en eventuell krisesituasjon, hvor politiet varsles.

Egne sikkerhetstiltak

Det er flere ting du bør vurdere å gjøre på egen hånd dersom du frykter vold eller trusler. Dersom du bor hjemme vil innstallering av alarm og kameraovervåkning av eiendommen bidra til økt sikkerhet og trygghetsfølelse. Navn bør fjernes fra postkasse, og enkle tiltak som hemmelig og uregistrert telefonnummer vil gjøre det vanskeligere for voldsutøver å finne deg.

Navnebytte av både for- og etternavn er også et alternativ.

Vær oppmerksom på hvor lett det kan være å finne deg gjennom sosiale medier og gjennom sporingstjenester.

Hemmelig adresse (kode 06 og 07)

I noen tilfeller er trusselbildet slik at man ikke lenger tør å bli boende på samme adresse. Det kan da søkes om hemmelig adresse eller sperret adresse i folkeregisteret.

Adressesperring finnes i to varianter:

– fortrolig adresse/adressesperring (kode 7), som innebærer at adressen ikke utleveres til private, men er synlig i offentlige registre

– Strengt fortrolig (kode 06), adressen gis ikke til offentlige myndigheter

Ny identitet?

I helt spesielle tilfeller kan du også søke politiet om ny identitet. Dette gjøres meget sjeldent, og kun der andre tiltak ikke vurderes/har vist seg tilstrekkelig.